Tur over og ut

Da var jeg plutselig hjemme igjen, tiden flyr i godt lag i Tromsø by. Sykdom har jeg fått med meg tilbake, forkjølelse, selvfølgelig. Halsen min dreper meg og særdeles vanskelig å sove med tett nese. Takk til husvert Viktoria for soveplass (igjen).

Jeg har foresten en plan. En liten en enda. Men fortsatt en plan. Kommer mer om den i morgen.

Så dagens bilde

Bilde

Helgetur

Da bær det mot Tromsø i morgen for en helg. Har vært hjemme i K i over en uke nå, så ska bli godt med litt miljøforandring. Og litt jobbing selvfølgelig. Er jo trossalt en uke siden sist.

Bilde

Kom over et bilde her om dagen, kanskje noe å se etter på shoppeturen?

Ja, særdeles lite å oppdatere rett og slett. Har ikke gådd tur siden tirsdag. Når jeg tenker meg om så var jo faktisk det i går (bare følg med på instagram, skrytebilde popper opp der hver gang jeg har noe å skryte over).

Verden foran meg

Jeg lurer nå på mens jeg sitter å ser på jobber, hvor kan jeg ikke tenke meg å flytte? Er Vestlandet et alternativ? Bergen, Stavanger, Kristiansand, Molde? Gikk kanskje litt vekk fra bare vestlandet, men hele den siden av Norge er jeg så usikker på. Hvorfor ikke liksom? Eneste er at det blir å ta så forbanna lang tid å reise hjem, sånn sett er byer rundt Gardemoen så mye mer lettvint. Og generelt ellers er det billig å reise fra Gardemoen ut i verden. Jeg liker den tanken. Verden.

Bilde

Forøvrig liker jeg denne globusen og, og tror faktisk at jeg ønsker meg en slik i type disse fargene. Jeg vil ikke ha en blå globus.

Jeg liker ikke å ha for mange valg. Om jeg kunne lett i et område etter bo og jobb, så kanskje jeg hadde klart å innstille meg på at jeg drar snarest. Nå er alt så åpent, vilt, og jeg ser på jobb overalt. Overalt blir for stort i denne sammenhengen. Men når jeg kommer en plass vil jeg veldig gjerne se overalt, åpent og villt.

Mest av alt akkurat nå vil jeg ha en egen leilighet. Jeg tror faktisk at jeg er klar til å prøve å bo alene for første gang. Tror. Kanskje.. Nok et valg å ta.

Pølseliv

For et liv. Leander skriker fordi middagen ikke er ferdig, og springer gjennom gangen med pappa springende etter som en luskende tyv. Eneste gangene Leander faktisk skriker etter mat er når det er pølse til middag. Og han har tydeligvis ikke tid til å vente på at pølsene skal bli varme.

Bilde

Han er et lite pølsemonster.

Det skal sies at han liker agurk og brokkoli også.

UPDATE: I sitt lille sinne gikk han i gangen for å sutre. Jeg hører en tisselyd og spør om han tisser på gulvet. Det gjorde han ikke. Kom med potta ut i stua og visste hvor flink han hadde vært å tisset der.

Dagbok og annet tull

Jeg lurer egentlig på, sånn for meg selv.. Hvorfor blogger jeg? Er det fordi jeg vil noen skal lese om min kjedelige hverdag eller er det fordi jeg ikke orker å skrive i en dagbok (det ville stått bra mye annet i den dagboken da..) På en måte håper jeg jo at noen leser og kanskje forstår uten å skulle snakke om det, ha det forklart, og uttrykke sin medynk.

Det skjer relativt (elsker å bruke ordet relativt, siden det er så.. relativt) ofte at jeg skriver et innlegg som jeg faktisk ikke tør å publisere for hva om noen faktisk leser det? Som igjen er meniningen med blogg, men som jeg ikke alltid vil (igjen hadde det vært en dagbok).. Jeg blir forvirra av meg selv noen ganger, det er helt utrolig at jeg fortsatt lever. Jeg mister ikke bare vesker, mobil, jakker og slike ting, fort gjort å miste seg selv noen dager. MEN sånn over til noe helt annet. Kveldsturer. Har du prøvd? Om ikke, så er det absolutt til å anbefale for jeg merker på meg hvor mye det hjelper. Frisk luft, godt selskap og snakk om å løse verdensproblemer (som ikke nødvendigvis er mine). Ganske deilig å høre på andre snakke, om seg selv! Hjemme er ikke så ille alikavel da, men gledes Tromsø tur til helga.

Bilde

Var litt slik jeg først følte det når jeg kom hjem. Heldigvis har jeg sluttet å drikke. Som igjen fører meg videre til en annen ting (siste nå, lover). Pappa tror ikke på meg, tydeligvis. Spurte om jeg ville ha en øl. Takket pent nei. Men ikke bare en? Fortsatt nei. Enn vin? Jeg har hvitvin. Nei takk, drikker ikke hvitvin. Jeg har rødvin og? Igjen, nei. Han stopper opp litt og tenker, hmm, da må det bli cognac da! Jeg må bare le. Typisk pappa.

Facebook

I går flyttet jeg hjem. Hjem hvor det ikke er så mye å ta seg til og hvor det automatisk blir for mye tid på nettet. For å få meg selv til å gjøre andre ting, som feks å gå tur hver dag trengte jeg å gjøre noe med det. Så derfor deaktiverte jeg min fb-konto. Det er forsåvidt også fordi jeg er LEI av å få høre hele tiden stakkars deg. Å herregud jeg hater at folk sier det er synd i meg. Og det hjelper ikke si i fra til en person, for det er alltid noen andre som ska «bry seg» som sier det igjen. Ja, jeg står litt på bar bakke akkurat nå. Og ja, jeg er ikke så kjempe positiv selv. Men jeg trenger ikke å få det uendelige maset om neste plan, mål, hvor, når, også til slutt; Huff da, stakkars deg, forde!!

Bilde

Plan K

Etter mye om og men, så skjønner jeg at jeg trenger mer enn en plan. Sånn ca A-Å, med noen manglede ledd i midten. Plan A er selvfølgleig å flytte, helst til en trivelig plass hvor jeg forhåpentligvis møter trivelige mennesker. Plan B er å flytte uten egentlig å håpe noe som helst. Eller har vi jo planer som Plan K som er sånn ca ikke bo for lenge i Manndalen og plan O som er å trimme mer om jeg blir i Manndalen. Ellers håpe å vinne i lotto, finne penger i en bag på gata og slike ting. Av de værre planene er det å bli alenemor kun for å få penger, eller henge meg selv (eventuelt finne en annen grei selvmordsmåte). Overaskende fristende den siste, jeg hater livet akkurat nå. Om 4 dager er jeg uten jobb, leilighet og verdighet i livet.

Uansett hva det blir så håper jeg at jeg ender opp en plass i en egen leilighet eller lignende og ha mitt eget klesskap. Jeg savner klesskap. Og seng. Og eget rom.