Hmm

Jeg har begynt å tenke tanker jeg ikke har tenkt så mye før. Jeg sa alltid til Raymond at jeg ikke ville ha baby, i hvert fall ikke føde den selv. Men nå lurer jeg på hvordan babyen vår ville sett ut. Ingen kunne sett hvem den lignet på, siden vi er så like ( i følge andre). Jeg ser for meg ting jeg bare har tenkt kort på før om framtiden vi kunne hatt. 

Jeg prøver å overbevise meg selv om at det er en bra ting, at jeg kan gjøre hva jeg vil nå. Reise til utlandet siste året osv. Men det tar ikke noe av sorgen vekk. Det er nesten så den gjør den verre, bare tanken på å være uten han..

Jeg gråter ikke så mye lengere, men det kan komme tårer helt uten forvarsel. Så jeg går med solbriller når jeg går ute, selv om det ikke er sol. Det føles ut som at det er en 1000 kg klump i magen min, og den sørger for å holde meg nede. Jeg kan spøke og le når jeg er med folk, for å skjule sorgen. Men med engang jeg kommer hjem slår den over meg. Og jeg blir så utslitt at jeg ikke klarer å gjøre noe..

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s