:(

Hvordan skal jeg klare å gå ut å møte verden å late som at alt er bra? For det er det ikke. Det er absolutt ikke noe som er bra. Det er vondt. Fysisk vondt iblant og. På rommet mitt er jeg i min lille «trygge» hule, og jeg kan gjemme meg her. Men med engang jeg kommer ut kommer alt til å bli så mye mer virkelig. Jeg vet jeg burde la det begynne å gå opp for meg snart, men det gjør så vondt. Alt føles så tungt. Hele kroppen min protesterer. Så… Hva gjør jeg nå?

Og kan folk slutte å si at det går bra? Det blir ikke å gå bra. Og det er bare salt i såret for meg, for hver gang jeg leser det får jeg et lite håp som dør like etter. Og ingenting blir å ordne seg. Så slutt med det. 

Alt jeg vil er å holde rundt ham, og aldri slippe..

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s